Nyromantikken 1890-1905

Nyorientering innen kunsten i Norge, foregikk omkring 1890. Disse tendensene foregikk også i andre land i Europa på denne tiden. Nyromantikken var fra omtrent 1890 til ca. 1905. Perioden ble regnet som et rent 1890-tallsfenomen og representerte et mangfold av "retninger" på 1890-tallet. Den ble innledet av Knut Hamsun, som er en sentral person i denne perioden. Han uttryte sterk reaksjon mot realismen og den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870-1880-årene. Hamsun mente at naturalismen og realismen bare skildret kjedelig og overflatiske typer. Ikke de interessante individene. Det var lagt viktigere å skildre skildre "det delikate fantasiliv", "følelsenes vandringer", "blodets hvisken" og hele det unevisste sjeleliv. I en hel del foredrag uttrykker Hamsun sine synspunkter for hvordan den moderne litteraturen skulle være. Hamsun skrev romanen Sult (1890). Disse romanene fulgte opp programmet han hadde satt opp for hvordan dikningen skulle være. I romanene skildrer han følelser, tanker og handlinger. Vi møter en persons fulle galskap. Diktningen skulle være:

-Psykologisk. Det vil si at den ikke bare skulle skildre fakta og handlinger, men også det ubevisste sjeleliv.
-Ikke moralisere.
-Den skulle gi plass til fantasi, assosisasjoner, og plutselige tankeinnfall.
-Skildre kompliserte indvider. Med det mente han at outsidere som gjerne handlet irrasjonelt og selvmotsigende, ikke vanlige typer skulle skildres.

Denne romantikken var ikke lik den gamle som var tidlig på 1800-tallet. Forskjellen på den gamle og nye romantikken var at den gamle dyrket den geniale dikteren. Den var religiøs, nasjonal og en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstida. Den nyeromantikken var mer jeg-sentrert, men uten overdrevne forestillinger om dikteren. Den var ikke nasjonal eller noe særlig religiøs. Likheten mellom den gamle og nye romantikken var at de alle var opptatt av fantasi, det irrasjonelle, det uforklarilige og det mystiske. Den norske nyromatikken var inspirert av symbolismen, spesielt når det gjaldt lyrikken. Det sies som helhet at 90-årene var en reaksjon på realismen og naturalismen. Disse reaksjonene hadde sine representanter på 1890-tallet. Kjennetegn på de nyromantiske årene er mange. Det er mindre interesse for å forklare "alt" ut i fra arv og miljø, dikterne vender seg i stor grad bort fra å "sette problemer under debatt", de skildret undertrykkelse av kvinner, misforhold i samfunnet, fattigdom og urettferdighet, lyrikken blomstrer, spørsmål om religion kommer mer i fokus, interesse for å skrive om og for barn og inspirasjon fra sagn, eventyr, folkeviser og folketro blir mer tatt i bruk. Nyromantikken har enormt mange kjennetegn i tillegg til de få jeg har ramset opp nå. Det er i den nyromantiske diktningen det moderne mennesket er i ferd med å skape en fientligog fremmed verden. En verden en ikke føler seg hjemme i. Dette reagerte nyromantikerne mot. Den eldre romantikken hadde lengtet tilbake til en fortid som ble oppfattet som harmonisk. Der kunne menneskene leve i pakt med omgivelsen og idealene. Denne lengselen var ikke særlig fremtredende i nyromantikken. Lengselen var heller oppgitt og desillusjonert.

Mange forfattere og kunstnere reagerte sterk på realismen ved å skrive eller male. En annen viktig og sentral person i denne perioden var Sigbjørn Obstfelder. Sigbjørn Obstfelder skrev diktet Jeg ser. Diktete slutter slik: "Jeg er visst kommet på feil klode!Her er så underlig...". Denne setningen viser en forvirrende konklusjon som samler seg i mye av nyromantikkens grunnholdninger. Forrvirringen og oppgittheten kan kobles sammen med den moderne utviklingen. Den kan også knyttes til en irrasjonell angst. Obstfelder var opptatt av diktningen skulle være både lyd og bilder. Dette for å fange inn tilværelsens mest forunderlige og fineste stemning, og rytmer. Edvard Munch malte fra 1893-1894 maleriet "Madonna". Bildet ble malt for at folk skulle fange inn det moderne, urbane menneskets fremmedfølelse og opplevelser av forvirring og uro. Dette ser en et eksempel på i diktet Jeg ser. I flere av Edvard Munchs bilder komemr flere av disse opplevelsene og forvirringene frem. Et eksempel er "Skrik". Måten å male på var helt ny og eksperimentell.

Kilder:

http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/nyromantikken.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://blog.theartcollectors.com/wp-content/uploads/2009/04/edvardmunchmadonna.jpg&imgrefurl=http://blog.theartcollectors.com/2009/04/03/controversy-over-cohens-women-at-sothebys/&usg=__tMH1JBX670m8IDYpmnwg4hA9sMI=&h=800&w=585&sz=80&hl=no&start=4&sig2=PWVZO7L1jNFUx_7bygcpoQ&tbnid=wpDtk9KfUsiuVM:&tbnh=143&tbnw=105&prev=/images%3Fq%3Dmadonna%2Bedvard%2Bmunch%26gbv%3D2%26hl%3Dno&ei=Q94OS7zqN83t-AbTyvWrCA
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.skoletorget.no/abb/nor/Dikt/Images/obstfelder.jpg&imgrefurl=http://www.skoletorget.no/abb/nor/Dikt/Obstfelder_om.htm&usg=__-ktsVttndqEtJ69BrZnkWOKgn6U=&h=198&w=159&sz=11&hl=no&start=3&sig2=VhtoEjiTfYWHm5gmhpQ_CA&tbnid=kN89sCILNom4_M:&tbnh=104&tbnw=84&prev=/images%3Fq%3Dsigbj%25C3%25B8rn%2Bobstfelder%26gbv%3D2%26hl%3Dno%26sa%3DG&ei=DN4OS_GsMZT5-AbH2rCrCA

Panorama, VG 3 (Gyldendal), s. 64- 67