Nyromantikken 1890-1905

Nyorientering innen kunsten i Norge, foregikk omkring 1890. Disse tendensene foregikk også i andre land i Europa på denne tiden. Nyromantikken var fra omtrent 1890 til ca. 1905. Perioden ble regnet som et rent 1890-tallsfenomen og representerte et mangfold av "retninger" på 1890-tallet. Den ble innledet av Knut Hamsun, som er en sentral person i denne perioden. Han uttryte sterk reaksjon mot realismen og den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870-1880-årene. Hamsun mente at naturalismen og realismen bare skildret kjedelig og overflatiske typer. Ikke de interessante individene. Det var lagt viktigere å skildre skildre "det delikate fantasiliv", "følelsenes vandringer", "blodets hvisken" og hele det unevisste sjeleliv. I en hel del foredrag uttrykker Hamsun sine synspunkter for hvordan den moderne litteraturen skulle være. Hamsun skrev romanen Sult (1890). Disse romanene fulgte opp programmet han hadde satt opp for hvordan dikningen skulle være. I romanene skildrer han følelser, tanker og handlinger. Vi møter en persons fulle galskap. Diktningen skulle være:

-Psykologisk. Det vil si at den ikke bare skulle skildre fakta og handlinger, men også det ubevisste sjeleliv.
-Ikke moralisere.
-Den skulle gi plass til fantasi, assosisasjoner, og plutselige tankeinnfall.
-Skildre kompliserte indvider. Med det mente han at outsidere som gjerne handlet irrasjonelt og selvmotsigende, ikke vanlige typer skulle skildres.

Denne romantikken var ikke lik den gamle som var tidlig på 1800-tallet. Forskjellen på den gamle og nye romantikken var at den gamle dyrket den geniale dikteren. Den var religiøs, nasjonal og en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstida. Den nyeromantikken var mer jeg-sentrert, men uten overdrevne forestillinger om dikteren. Den var ikke nasjonal eller noe særlig religiøs. Likheten mellom den gamle og nye romantikken var at de alle var opptatt av fantasi, det irrasjonelle, det uforklarilige og det mystiske. Den norske nyromatikken var inspirert av symbolismen, spesielt når det gjaldt lyrikken. Det sies som helhet at 90-årene var en reaksjon på realismen og naturalismen. Disse reaksjonene hadde sine representanter på 1890-tallet. Kjennetegn på de nyromantiske årene er mange. Det er mindre interesse for å forklare "alt" ut i fra arv og miljø, dikterne vender seg i stor grad bort fra å "sette problemer under debatt", de skildret undertrykkelse av kvinner, misforhold i samfunnet, fattigdom og urettferdighet, lyrikken blomstrer, spørsmål om religion kommer mer i fokus, interesse for å skrive om og for barn og inspirasjon fra sagn, eventyr, folkeviser og folketro blir mer tatt i bruk. Nyromantikken har enormt mange kjennetegn i tillegg til de få jeg har ramset opp nå. Det er i den nyromantiske diktningen det moderne mennesket er i ferd med å skape en fientligog fremmed verden. En verden en ikke føler seg hjemme i. Dette reagerte nyromantikerne mot. Den eldre romantikken hadde lengtet tilbake til en fortid som ble oppfattet som harmonisk. Der kunne menneskene leve i pakt med omgivelsen og idealene. Denne lengselen var ikke særlig fremtredende i nyromantikken. Lengselen var heller oppgitt og desillusjonert.

Mange forfattere og kunstnere reagerte sterk på realismen ved å skrive eller male. En annen viktig og sentral person i denne perioden var Sigbjørn Obstfelder. Sigbjørn Obstfelder skrev diktet Jeg ser. Diktete slutter slik: "Jeg er visst kommet på feil klode!Her er så underlig...". Denne setningen viser en forvirrende konklusjon som samler seg i mye av nyromantikkens grunnholdninger. Forrvirringen og oppgittheten kan kobles sammen med den moderne utviklingen. Den kan også knyttes til en irrasjonell angst. Obstfelder var opptatt av diktningen skulle være både lyd og bilder. Dette for å fange inn tilværelsens mest forunderlige og fineste stemning, og rytmer. Edvard Munch malte fra 1893-1894 maleriet "Madonna". Bildet ble malt for at folk skulle fange inn det moderne, urbane menneskets fremmedfølelse og opplevelser av forvirring og uro. Dette ser en et eksempel på i diktet Jeg ser. I flere av Edvard Munchs bilder komemr flere av disse opplevelsene og forvirringene frem. Et eksempel er "Skrik". Måten å male på var helt ny og eksperimentell.

Kilder:

http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/nyromantikken.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://blog.theartcollectors.com/wp-content/uploads/2009/04/edvardmunchmadonna.jpg&imgrefurl=http://blog.theartcollectors.com/2009/04/03/controversy-over-cohens-women-at-sothebys/&usg=__tMH1JBX670m8IDYpmnwg4hA9sMI=&h=800&w=585&sz=80&hl=no&start=4&sig2=PWVZO7L1jNFUx_7bygcpoQ&tbnid=wpDtk9KfUsiuVM:&tbnh=143&tbnw=105&prev=/images%3Fq%3Dmadonna%2Bedvard%2Bmunch%26gbv%3D2%26hl%3Dno&ei=Q94OS7zqN83t-AbTyvWrCA
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.skoletorget.no/abb/nor/Dikt/Images/obstfelder.jpg&imgrefurl=http://www.skoletorget.no/abb/nor/Dikt/Obstfelder_om.htm&usg=__-ktsVttndqEtJ69BrZnkWOKgn6U=&h=198&w=159&sz=11&hl=no&start=3&sig2=VhtoEjiTfYWHm5gmhpQ_CA&tbnid=kN89sCILNom4_M:&tbnh=104&tbnw=84&prev=/images%3Fq%3Dsigbj%25C3%25B8rn%2Bobstfelder%26gbv%3D2%26hl%3Dno%26sa%3DG&ei=DN4OS_GsMZT5-AbH2rCrCA

Panorama, VG 3 (Gyldendal), s. 64- 67

Reklame påvirker oss ALLE!

Reklame kommer av det latinske ordet reclamare og betyr rope eller skrike. Alle elementer i en reklametekst er rettet mot formålet å appelere og påvirke oss. De vi få oss til å kjøpe et produkt eller å endre våre holdninger. Reklame appellerer til våre følelser, drømmer og udekkede behov enn det kampanjer gjør. Reklame er noe av det som påvirker oss mest i hverdagen. Det finnes mange måter å reklamere på: tekster, videosnutter, plakater, pilder etc. Det er reklame omtrent overalt der vi ferdes, på busser, trikker, bygninger, TV, internett +++! Reklamefilmer er som regel veldig fortellende, forteller mye om produktet eller hva som skal reklameres for, mens reklamevideoer som blir brukt til komersiell TV og på kino, er som oftest ca. 30 sekunder lange og består ofte av små fortellinger. Fortellingen er lette å huske, og de benytter ofte de samme personene om igjen. Argumentene i en reklame er gjerne formet som rene påstander uten lohiske eller saklige bgrunnelser. utsagnenen som brukes er ofte korte og slagpregende. De har form av rene påstander, et eksempel er Tines reklame for melk: "Må ha det, bare må ha det". Reklame har en makt over oss som ikke er mulig å motstå. Virkemidlene gjør et inntrykk på oss som gjør at vi bare MÅ kjøpe det som reklameres for eller at en bare MÅ gjøre det som reklamen formidler til oss. Det viktigste i en reklame er lyd, bilde og tekst. Det er det som fanger vår oppmerksomhet!

RUSSETID!!

Snart er det russetid og mange foreldre og lærere gleder seg vel ikke akkurat til denne tiden. I perioden 23. april til 17. mai er vel mange av oss fysisk til stede på skole og andre ting, men kanskje ikke akkurat mentalt. Sene kvelder med rulling og drikking, står høyt på listen. For en del av oss russ vil dette få konsekvenser for skolegang. Derfor er det viktig å kombinere disse tingene. Lekser først, så rulling og treff.  Russetiden er en utfording for mange foreldre, tror jeg. Og ikke minst lærere som skal ha undervisning med en haug av slitne og halvfulle elever.

Russetiden er en pengesluse. Man skal ha penger til buss for de som skal være med på det, til billetter til de forskjellige treffene, drikke, klær etc. SVIN DYRT!! Her kommer foreldre til unnsetting!Eller kanskje ikke? Jeg får en viss sum penger av mine foreldre. Pengene skal brukes til treffbilletter og til et sted å bo der hvor treffene skal. Utenom dette må jeg skaffe penger selv. Jeg er selv med på en buss og ser hvor mye penger vi skal bruke på forskjellige ting. Vi må jo ha en fet buss:D Jeg regner med at de fleste foreldre syns det er bortkastet å bruke så mye penger på det de kaller rølp.

En oppfordring til alle russ: Fest og ha det gøy så mye dere orker, men for all del ikke la russetiden ødelegge for skole og karakterer. Litt kjipt hvis alt går føyken på slutten av året. Vitnemålet er jo tross alt et dokument som bestemmer hvordan vår fremtid vil bli!Jeg gleder meg i alle fall helt vilt til april og mai!:D
Adios

Fordypningsemne i norsk

Startfasen i dette skoleåret går til mye jobbing med fordypningsemne, tidligere kalt særemne. Oppvekst og mellommenneskelige relasjoner er temaet jeg har valgt. Temaet omhandler en del spørsmål om oppvekst, hvor viktig barndommen er og hva som bestemmer hvordan livene våre blir. Ut og stjæle hester og Like sant som jeg er virkelig er bøkene jeg har valgt. Førstnevnet er skrevet av Per Petterson og sistnevnte av Hanne Ørstavik. I tillegg har jeg valgt å se en film, Ti kniver i hjertet. Filmen er basert på en bok av Lars Saabye Christensen, Gutten som ville være en av gutta.
Bakgrunnen til at jeg har valgt nettopp disse bøkene, er for å kunne se om jeg selv kan kjenne meg igjen i hovedpersonenes følelser, barndom og identitet.